

Hva er miljøledelse?
En Miljøfyrtårn-sertifisering er et godkjenningsstempel på at virksomheten har innført et velfungerende system for miljøledelse.. Et miljøledelsessystem bidrar til at virksomheter jobber systematisk med å forbedre sin miljøpåvirkning, styrke sitt arbeidsmiljø og oppnå konkurransefortrinn.
Mål som er forankret i virksomhetens ledelse vil som regel veie tyngst når beslutninger tas.
En virksomhet vil alltid ha finansielle resultatmål og vektlegge økonomiske hensyn og verdiskapning. Et suksesskriterium i miljøledelse er derfor å koble mål- og resultatstyring på finansielle forhold sammen med bærekraft – på lik linje med kvalitet, kundetilfredshet og interne forhold. Slik kan virksomheter evaluere effekten av gjennomførte tiltak status på og samtidig sikre verdiskapning.
Felleskriteriene, som alle virksomheter må oppfylle for å bli sertifisert, vektlegger forankring i ledelse og styret.
Ledelsen må følge opp policy og mål som er satt. Det stilles også også krav om at det kun er ledelsen som kan levere ferdigutfylt miljøkartlegging (oppfylte kriterier) til sertifisør.
Miljøledelse skal brukes som et verktøy for å forbedre påvirkningen på miljø og arbeidsmiljø i driftsaktiviteter, varer og tjenester.
Derfor må alle mål også forankres blant alle ansatte gjennom opplæring og ansvarliggjøring i egne arbeidsprosesser og innen egne ansvarsområder.
Miljøledelse er endringsledelse – en prosess som krever både innsikt, forståelse, medvirkning og tydelig lederskap for at virksomheter skal lykkes med varig endring.
Felleskriteriene forsterker forankring i organisasjonen ved både krav om opplæring og medvirkning til å nå virksomhetens mål.
Miljøledelse handler om å forbedre den vesentlige påvirkningen på miljø og arbeidsmiljø fra driftsaktiviteter, varer og tjenester.
For å forstå hvor virksomheten har best forutsetninger for å gjøre en forskjell, er det viktig å analysere hvor de mest vesentlige påvirkningene på miljø og arbeidsmiljø skjer.
For enkelte virksomheter vil de vesentlige miljøpåvirkningene være i selve driften, i form av for eksempel veitransport eller strømforbruk. Hos andre vil det være minimale påvirkninger i selve driften, mens det derimot er knyttet store miljøpåvirkninger i verdikjedene. Eksempelvis har en bank normalt mindre miljøpåvirkning i kontorlokalene, mens de vesentlige avtrykket ligger i forvaltning av kapital.
Man skiller ofte mellom direkte og indirekte miljøpåvirkninger. Direkte miljøpåvirkninger er forårsaket av virksomhetens bruk av aktiviteter, varer og tjenester – i selve driften av virksomheten. Indirekte miljøpåvirkning oppstår både i oppstrøms (leverandørkjede) og nedstrøms (kunder, brukere) verdikjede – knyttet til virksomhetens aktiviteter, varer og tjenester.
Miljøfyrtårn-standarden legger opp til kontinuerlig forbedring på miljø og arbeidsmiljø. Et miljøledelsessystem etter Miljøfyrtårn-standarden sikrer at sertifiserte virksomheter integrerer kontinuerlig forbedringsarbeid både strategisk og i daglig drift. Det legges til grunn at alle virksomheter har unike forutsetninger og muligheter til å forbedre sine påvirkninger.
Et viktig prinsipp i miljøledelse er at virksomheten offentliggjør sine miljøprestasjoner på lik linje med et finansielt regnskap.
Samfunnet legger mer og mer vekt på hva virksomheter gjør for klimaet og miljøet, og resultatene de oppnår. Offentliggjøring av klimaregnskapet og annen miljøinformasjon er derfor en sentral del av miljøledelse.
Offentlig tilgjengelig informasjon kan være viktig for både offentlige og private kunder, lokalsamfunnet og andre som påvirkes av virksomhetens miljøarbeid. Det er også en god mulighet til å vise fram godt arbeid og gode resultater. Det er dessuten et krav i internasjonalt anerkjente miljøsertifiseringer at miljøinformasjon offentliggjøres (bl.a. nedfelt i EUs regelverk om miljøledelses-sertifisering).
Norsk lov har også flere bestemmelser om offentliggjøring av ulike miljøhensyn, blant annet i Regnskapsloven, Miljøinformasjonsloven og Markedsføringsloven. Tydelige signaler og forslag til nye regelverk i EU, viser at opplysninger om miljøavtrykk og dokumentasjon av mål og tiltak, vil bli enda viktigere i årene som kommer, selv for små virksomheter.
Et sentralt element i å redusere negativ miljøpåvirkning og forsterke positiv adferd på, er å forbedre virksomhetens prosedyrer og rutiner.
Dette gjelder alt fra rutiner for å redusere unødvendig ressursbruk eller skadelige kjemikalier i arbeidsprosesser, til å øke miljøeffekten i driftsrelaterte oppgaver som innkjøp, reise/transport eller smart håndtering av avfall og ombruk.
Miljøledelse innebærer at virksomheten til enhver tid har oversikt over sine lovmessige plikter knyttet til miljø, og at disse overholdes.
Dette er et krevende arbeid som betinger systematisk arbeid, men blir stadig viktigere i møte med strengere reguleringer og direktiver fra EU. Nye regelverk er blant annet på trappene relatert til klimautslipp, produktutforming, rapportering, sirkularitet og ressursutnyttelse.