Miljøfyrtårn og FNs bærekraftmål

Stiftelsen Miljøfyrtårn bruker ti bærekraftstemaer til å kategorisere sertifiseringskriterier og indikatorer i standarden, samt forslagene til vesentligheter, mål og tiltak i LUMA. 

Kategoriseringen gjør det lettere å organisere arbeidet, og få en bærekraftsrapport i henhold til EUs rapporteringsstandarder. Bærekraftstemaene er tilnærmet de samme som EU bruker i sine rapporteringsstandarder, med noen språklige justeringer. Temaene dekker hele ESG-området (Environment, Social og Government).

Bærekraftstemaene, slik vi har delt dem opp

Miljøfyrtårn og FNs bærekraftsmål:

Lurer du på hvordan Miljøfyrtårn-sertifiseringen er koblet til bærekraftsmålene? 

Svaret er at flere av FNs bærekraftsmål vil være relevante avhengig av hvilke kriterier virksomheten sertifiseres etter.

Kort om bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for bærekraftig samfunnsutvikling. Bærekraftsmålene gjelder alle land i verden, og består av 17 overordnede hovedmål og 169 mer spesifikke delmål.

Hovedsakelig handler bærekraftsmålene om å oppnå bærekraftig samfunnsutvikling innen tre områder: økonomisk, sosialt og miljømessig. De tre viktigste oppgavene er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.

Norge var pådriver for å få målene vedtatt på FNs generalforsamling i 2015, og er forpliktet til å jobbe for at vi når målene innen 2030. Vi er avhengig av kollektivt ansvar og konkret handling fra både private og offentlige virksomheter for å rekke fristen for den globale dugnaden.

Bærekraftsmålene i Miljøfyrtårn-sertifiseringen

Miljøfyrtårn tilbyr sertifisering på miljøledelse. Det betyr at virksomheter må oppfylle kriterier som bidrar til at virksomheten forbedrer sin påvirkning på klima, miljø og arbeidsmiljø. Det tas utgangspunkt i påvirkning fra både driftsaktiviteter, varer og tjenester. Miljøledelsessystemet skal ta høyde for at virksomheten kan påvirke hele sin verdikjede og hele livsløpet til varene og tjenestene som produseres eller leveres til kunder og brukere. Dette handler om at virksomheten kan påvirke sine egne leverandører direkte, og deres leverandører indirekte, samt egne driftsaktiviteter og hvordan kunder og brukere tar i bruk og avhender varer og tjenester. 

For å tilby miljøledelse til et bredt spekter av bransjer er kriteriene basert på temaer som virksomheter har til felles: avfall/ombruk, energi, innkjøp, transport, naturmangfold og arealbruk, arbeidsmiljø, samt styring og forankring.

I praksis betyr det følgende:

  • Mange sertifiseringskriterier kan kobles til bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Her finnes delmål som virksomheter i stor grad kan påvirke direkte innen avfall/ombruk, håndtering og utslipp av kjemikalier, samt styring av bærekraftsarbeidet.
  • Bærekraftsmål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst er også relevant for mange virksomheter. Spesielt fordi det inneholder delmål om å fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø.
  • Ettersom utslipp av mikroplast og forurensning av vann adresseres i sertifiseringen er det naturlig at noen kriterier kobles til bærekraftsmål 14 om livet i havet.
  • Naturmangfold og arealbruk adresseres som eget miljøtema i Miljøfyrtårn og handler derfor om mye av samme tematikk som vi finner i bærekraftsmål 15 om livet på land. For eksempel ved at virksomheter skal arbeide for bevaring og positiv tilrettelegging for natur, og fjerne/forhindre spredning av plantearter som er forbudt å omsette.
  • Miljøfyrtårn lager også klimaregnskap til sertifiserte virksomheter basert på deres innrapporterte data. Denne rapporteringen og bevisstgjøringen rundt direkte og indirekte utslipp av klimagasser er viktig for å nå bærekraftsmål 13 Stoppe klimaendringene.